April 2022: No vasker han føtene deira

Månedens salme april 2022

No vaskar han føtene deira (N13 163)

T: Edvard Hoem 1995
M: Henning Sommerro 1998

Månedens salme presenteres ved Estrid Hessellund og Sindre Eide
forlagskonsulenter for Eide forlag

«Kirketjener.» Det er en flott betegnelse på en kirkelig medarbeider! Finere enn biskop, sogneprest, diakon eller kantor. Men når biskopen og de øvrige kirkelige ansatte kan si om seg selv «Jeg er også en kirketjener», da har de skjønt poenget i fortellingen fra Johannesevangeliets trettende kapittel om Jesus som vasker disiplenes føtter. Det handler om tjenende lederskap. Edvard Hoem understreker dette poenget i første vers i denne månedens salme: No vaskar han føtene deira / og minner dei om dette eine, / at han som er son av den høgste, / er komen til oss for å tene.

Fotvaskingen skjedde den siste kvelden sammen med disiplene, like før Jesus ble fanget, pint og korsfestet. Den har samme plassering i Johannesevangeliet som nattverdmåltidet har i de andre evangeliene. Etter at Jesus var ferdig med å vaske deres føtter, spurte han disiplene: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?», og i de avsluttende ordene sier han: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre» (Joh 13,15).

Fotvaskingen er en symbolhandling som Hoem setter inn i et perspektiv som både handler om tjenende lederskap, solidaritet, inkarnasjon og soning. De tre versene er så fulle av både poesi og meningsbærende innhold at salmen godt kan leses langsomt før den synges. Det handler både om den vei Jesus gikk, og hvordan han viser mennesker som vandrer på den «livslange strevsame vegen», veien mot målet, Guds rike. I innledningen til vers to tolker Hoem fotvaskingen som en frigjørende solidaritetshandling: «Slik lyfter han slaven til fridom. / Han vaskar bort støvet fra vegen.» Dette verset avsluttes med å knytte fotvaskingen også til inkarnasjonen. «Og han som er son av den høgste, han bøyer sitt hovud mot jorda, og slik blir han menneskers like.» «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14).
Det tredje verset understreker fotvaskingen som Jesu forberedelse til døden. Som vers to innledes også dette verset med det lille ordet «slik». Ordet varsler en tolkning av symbolhandlingen. Det er selve tilværelsens gåte som sprenges når «Han bur seg til møtet med døden». Dette motivet gjentas med ordene «Han bøyer seg ned for å sone.» Slik forbereder han «Gudsrikets orden»: Dei siste skal vera dei første. / Den minste skal stå ved hans trone». Ordene gir assosiasjoner til konklusjonen i lignelsen om «Arbeiderne i vingården» (Matt 20,16), og ordene fra Johannes’ åpenbaring om den store hvite flokk som står for Guds trone: «Dette er de som har kommet ut av den store trengsel… De skal ikke lenger sulte eller tørste…og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne» (Åp 7, 9-17).

Salmen er hentet fra kirkeoperaen «Jesu siste dager» som Hoem skrev sammen med Henning Sommerro. Melodien har en resitativ form som poengterer hver stavelse i teksten. Ifølge Irene Bergheims artikkel om melodien i Nytt norsk salmeleksikon, bind IV (Fagbokforlaget, Bergen 2018), beveger melodien seg «i ei trinnvis vandring oppover og nedover ein dorisk skala. Det meste av melodien held seg i eit avgrensa lågt toneområde (c-g). Dette kan tolkas som eit bilete på fotvaskinga».

Lytt til salmen på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 7) – KLIKK HER.
Nydelig fremført av koret Cantare med sin dirigent Anne Cathrine Due Aagaard, Marit Grønli (fløyte) og Heidrun Retter (nøkkelharpe).