Per Harling skrev denne salmen til en familiemesse i 1989, som en enkel trosbekjennelse som barna kunne synge. Tre korte vers om den treenige Gud – med lys som et bærende motiv.

Et tre hundre år gammelt aftensukk er denne månedens salme – tonesatt av visesangeren Ola Bremnes.

En klassisk kveldssang, først utgitt som «Et Barns Aftenbøn» i 1891. Teksten er lagt i munnen på et barn som skal til å sove og henvender seg til Gud med en enkel bønn.

«Blå salme» gir mange assosiasjoner til nordisk sommer. Her finnes både en robåt, sankthansormer som gløder i gresset, lyse døgn og barneskritt i tunet. Men så kommer høsten.

Aage Samuelsen skulle ta en middagslur før et kveldsmøte, og: «… så hørte jeg en vidunderlig melodi og sang. Jeg reiste meg opp, grep blokk og penn og skrev teksten ned med en gang.»

Olav Aukrusts ene tekst i salmeboka er blitt kalt «ein gigantisk freistnad på å slå saman alle trådane i den mystisk-poetiske veven i ei visjonær bøn om den store fullendinga».

George Bennard skrev over 350 salmer. Old Rugged Cross er aller mest kjent. Etter at den ble urfremført i Chicago i 1913, spredte den seg raskt til mange land – også til Norge.

I Kapernaum ble mange støtt av Jesus og vendte ham ryggen. Han spurte de tolv disiplene: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til?»

I desember 1891 trykte den svenske Frelsesarmeens magasin Strids-Ropet en ny sangtekst skrevet av August Storm: «Tack, o Gud, för vad som varit.» Den ble svært populær – også i Norge.

Nysnøen legg ei kåpe har Olav H. Hauges gjenkjennelige særpreg, med et klangfullt og bildesterkt nynorsk.

Nu vill jag sjunga om moders-vingen ble først trykt som et dikt i ukebladet Stads-Missionären i 1864. Teksten viser et av særpregene ved Sandells forfatterskap.

Edvard Hoem har beriket den norske salmetradisjonen med mange nye tekster. En av dem er Jorda du gav oss , med melodi av Håkon Berge.

«Når vi er kledde i ei kvit kappe, viser det kva Gud gjev i dåpen», sier forfatteren om denne dåpssalmen.

I et enkelt og klart språk tegner salmen et bilde av en Gud som tar vare på barnet og gir det trygghet, trøst og omsorg.

En kort kveldssalme som til tross for – eller på grunn av – sitt enkle, barnlige språk klarer å romme store perspektiver.

Et russisk mannskor inspirerte svenske Lydia Lithell til å skrive teksten «Jag har hört om en stad ovan molnen».

En salme som forsøker å gi ord og toner til det sorgens landskap som åpnes når et barn dør.

Der språket og alt annet svikter, der bærer Gud likevel sine barn – med en kjærlighet som er større enn alt.

Alt legges til rette for en natt med søvn og hvile. Likevel kan det være vanskelig å falle til ro.

Ylva Eggehorns tekst fremhever at juveler og smykker skjuler den nakne, ærlige hverdagen. Våger vi å be den enkle bønnen om å bli kledd i Guds nåde?