September 2024: Nå lukker solen sitt øye
MÅNEDENS SALME SEPTEMBER 2024
Nå lukker solen sitt øye (N13:772)
T: Ernst Christian Richardt 1891
M: Sophie Dedekam omkr 1840
Presentert av Gisle Skeie, teolog og prest
Månedens salme er denne gangen en eldre og velkjent kveldssang-klassiker: «Nå lukker solen sitt øye.» Den korte teksten, nr. 772 i Norsk Salmebok, er i all hovedsak identisk med de to første versene av Ernst Christian Richardts dikt «Et Barns Aftenbøn» fra 1891. I salmeboka er den plassert under temaet Ved sengen – som inneholder 12 kveldssanger for barn.
Teksten er lagt i munnen på et barn som skal til å sove og som henvender seg til Gud med en enkel bønn. Barnet tenker seg at nå skal både solen og barnet selv lukke øynene – mens Gud Fader fremdeles våker og ser alt.
I andre vers opprettes en forbindelse mellom stjernen og barnet – og det som forbinder dem, er at Gud ser dem begge. Gud ser hver fjerne stjerne og hvert lille barn. I en kort og enkel setning kobles det dype, ukjente verdensrommet med barnet som skal sove. Gjennom ordene er vi både uendelig langt borte og helt nær på samme tid. Guds øye holder det sammen.
I tillegg til synssansen, drar kveldssangen avslutningsvis inn en annen sans: Hørselen. For Gud ikke bare ser, men han hører også alt. Selv den stilleste, svakeste bønn når frem til Guds lyttende øre.
Det er en tillitsfull ro over teksten – som altså utgjør kun de to første versene av Richardts originale dikt. Vers 3–6 er utelatt i salmeboka og inneholder motiver som ikke fungerer godt i vår tid; eksempelvis når barnet ber til Gud: «Ja gjør meg from som din Engel! (...) og tro som en lille hund!»
«Nå lukker solen sitt øye» inspirerte den svenske salmedikteren Britt G. Hallquist (1914–1997) til å skrive teksten «Nå hviler dyr og blomster». Hun ville skrive en ny versjon av Richardts tekst, men med det samme grunntemaet. Også hennes tekst har fått plass i Norsk salmebok 2013 (nr. 777). Om du sammenligner de første to versene av Hallquists tekst med «Nå lukker solen sitt øye», får du raskt øye på de sammenfallende motivene. Det bærende bildet er Gud som ser hvert eneste barn og hver eneste stjerne – ikke slik en streng dommer stirrer på den anklagede, men slik Skaperen lar sitt gode blikk våke over det skapte.
Richardts dikt fikk stor utbredelse og var blant annet med i skolesangbøkene til Ole Koppang, Lars Søraas og Mads Berg. Den fant imidlertid ikke veien inn i Norsk salmebok før i 2013.
Ernst Christian Richardt (1831–1892) var dansk prest, dikter og høyskoleforstander. Han reiste mye i Norge og var spesielt glad i den norske fjellheimen. I N13 er han representert med fire salmetekster, og av disse er «Alltid freidig når du går» (nr. 415) aller mest kjent.
Den enkle og nydelige melodien ble komponert av Sophie Hedvig Dedekam en gang rundt 1840. Opprinnelig skrev hun melodien til en helt annen kveldssang, men i 1893 ble hennes melodi koblet med Richardts tekst i Ole Koppangs Enstemmig norsk skolesangbok. Dedekam fikk undervisning i musikk av sin mor og av organisten i Arendal. Hun komponerte mange sanger for solostemme og piano, og en hel del av disse ble utgitt på Wilhelm Hansen Musikforlag.
Det finnes mange fine versjoner (blant annet med Solveig Slettahjell) av denne salmen på vanlige strømmetjenester for musikk. Du finner den også i NRK-produksjonen Salmeboka minutt for minutt på NRKs nettsider.
Kilder: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018)
Foto: Vidar Nordli-Mathisen (Unsplash.com)