November 2018: Midt i alt det meningsløse
Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme november 2018
Midt i alt det meningsløse (N13:448)
T: Svein Ellingsen 1978
M: Harald Herresthal 1977
Noen ganger opplever vi at en salme er skreddersydd for anledningen. «Midt i alt det meningsløse som vi møter her på jorden, blir vårt hjertes skrik en bønn». Denne moderne klagesangen av Svein Ellingsen ble sunget på den danske minnegudstjenesten etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011.
Vi fulgte med på TV-overføringen fra Vor Frue kirke i København og opplevde en fulltonende menighetssang. Salmen kom med i «Den danske salmebog» (2002), og den gode fellessangen vitnet om at salmen med Harald Herresthals melodi var godt innsunget.
Åge Haavik forteller at Svein Ellingsen en gang ble spurt om han hadde skrevet noen salmer i det siste. Han ga et nølende svar på spørsmålet. Han hadde riktignok nok skrevet «et sangbart dikt». Men «for at diktet skal bli en salme, må det finne gjenklang hos en annen kunstner. En komponist må gi diktet tone, så det kan synges.» (Artikkelen «Kirkens skattkammer» i boken «Guds rikes skatt», Fagbokforlaget 2013).
Diktet «Midt i alt det meningsløse» har funnet gjenklang hos flere komponister. Det samme året som teksten første gang ble lansert i Ellingsens diktsamling «Det skjulte nærvær» (1978), kom den ut med Egil Hovlands melodi i salmesamlingen «Noen må våke». Først i 1997 kom salmen med i en offisiell norsk salmebok. I salmer 1997 ble en vakker og meditativ melodi av Lars Åberg valgt. Den harmoniserer godt til teksten, men oppleves kanskje for krevende som fellessang? I Norsk salmebok 2013 har man gjort som danskene, valgt Harald Herresthals melodi. Og kanskje skjer det samme hos oss som i Danmark, at teksten får melodiske vinger og flyr inn i gudstjenestene og inn i andre sammenhenger hvor mennesker vender seg mot Gud i sin dypeste fortvilelse, og med livets mange «ubesvarte hvorfor som dirrer i vårt hjerte»? Herresthals melodi finner vi også til en annen tekst av Svein Ellingsen, «I de sene timers stillhet» (N13 825).
Salmen tar utgangspunkt i menneskets tvil: «Gud, vi roper: Om du finnes, finn oss, redd oss når vi synker i vårt eget tomhets mørke» (vers 1). Mange vil kunne kjenne seg igjen i dette ropet som er i slekt med mange av klagesangene i Salmenes bok, som for eksempel Salme 130, «Fra dypet roper jeg til deg» og Salme 13, «Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid?» Både i de gammeltestamentlige salmene og Ellingsens tekst vendes klagen og fortvilelsen til bønn om tro, og til visshet om at Gud ikke er langt borte fra oss. Både i det første og det siste verset finner vi tilknytning til fortellingen om Jesus som stiller stormen (Matt 8,23-27). «Redd oss når vi synker i vårt eget tomhets mørke» (vers 1). «Om vi seirer eller synker skal vårt svake liv bli båret gjennom liv og gjennom død» (vers 4).
«Under alle dyp er Du!» lyder det i Ellingsens dikt (v.2) – og vi gjenkjenner paulinske motiver i avslutningen av det andre verset: «Ingen makt skal kunne skille oss fra kjærlighetens allmakt». Paulus uttrykker dette slik i Romerbrevets åttende kapittel: «Verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 8,38-39)
«Om du finnes» (vers 1) blir til «Du som finnes» i salmens avslutning: «Du som finnes, finn oss, redd oss, la din nærhet bli vårt lys i tvilens mørke».
Hør Birkelunden Mannskor synge salmen på NRK/TV Salmeboka minutt for minutt (16. episode).