September 2017: Vern og beskytt meg, ikke fornekt meg
Estrid Hessellund og Sindre Eide
Månedens salme september 2017
Vern og beskytt meg, ikke fornekt meg (N13:725)
«Jordens bønn»
T: Shirley Erena Murray 1996
O: Eyvind Skeie 2005
M: Per Harling 1996
«Jordens bønn» («Earth Prayer» på engelsk), er en av den verdenskjente newzealandske salmedikteren Shirley Erena Murrays mest kjente salmer. Den ble først utgitt i hennes samling Every day in your spirit (1996). Det er jorden, vår mor, som henvender seg til oss. Hun minner oss om vår sammenheng med alt det skapte, og utfordrer oss både til forvalterskap (vers 1-3) og til lovprisning av Gud, vår Skaper, kilden til livet (vers 4).
Om bakgrunnen for salmen forteller Murray til Per Harling, den svenske presten, salmedikteren og komponisten som både har komponert melodien og oversatt salmen til svensk: «Jag hade länge sett behovet av psalmer, som talar om skapelsens utsatthet och därmed dess behov av vår omvårdnad, ett viktigt perspektiv för inte minst oss nyzeeländare, där vi är helt beroende av vår natur både för vår ekonomi och för vår spiritualitet. Ofta handlar ju psalmer om skapelsens skönhet, men få om dess utsatthet. Under några år skrev jag därför flera «green hymns», men ingen slog riktig an. Därför bestämde jag mig för att skriva en text utifrån moder jords jag-perspektiv, som ett försök att väcka människor för den alarmerande klimatfrågan. Många har associerat moder jords «jag-är-ord» till Jesu «jag-är-ord”» (Jf. Joh 6,48; 8,12 etc). Det är en ingen dum sammankoppling. Jag tänkte faktiskt själv på den när jag skrev texten. Anknytningen till gudsnamnet Jahve (= jag är, Jf. 2 Mos 3,14) och till skapelsens jag-är-perspektiv är helt rätt. Skaparen (den treenige guden) och skapelsen är de enda som ständigt är!» (Kilde: Per Harling: «För livets skull – Minnen och tankar kring mina psalmer», Solentro, Sverige, 2017).
Salmen ble første gang publisert i Skandinavia i Per Harlings bok «Hela världen sjunger» (Verbum Musik 1997). Harling følger salmens originaltekst ved å la alle de tre første versene innledes med «Jeg er». I Eyvind Skeies norske oversettelse, som første gang ble publisert i Syng håp (IKO-forlaget 2005), innledes salmen med at jorden henvender seg til oss i bønnen «Vern og beskytt meg». Han plasserer utsagnet «Jeg er din mor» i første vers, tredje linje, nærmest som en begrunnelse for å ta vare på jorden: «Vern og beskytt meg, ikke fornekt meg, / barn av min omsorg: Jeg er din mor».
Mens det er jorden som er subjekt i salmens tre første vers, brytes dette mønsteret i fjerde vers. Her er mennesket subjekt i de to første linjene: «Gud er vår skaper, kilden til livet. / Syng med det skapte: Herren er stor.» I den tredje linjen er det som om mennesket og jorden synger sammen: «Liv skal beskyttes, ikke forrådes». I den avsluttende linjen er det igjen jorden som er subjekt. Skeie forsterker her jordens bønn med formuleringen «Husk barn av jorden: Jeg er din mor». I den engelske originalteksten står det: «I am your mother, tears on my face.»
Salmer som benytter seg av slektskapsrelasjoner mellom jorden, mennesker og skapelsen, med ulike tilknyttede egenskaper, finner vi flere steder i salmeboken, f.eks. i Frans av Assisis «Solsangen» (N13 290). Mennesker som tar en uhemmet herskapsrolle over skapelsen, ved en misforstått oppfattelse av forvalterskapet (Jf. 1 Mos 1,26), må tåle at andre deler av skaperverket holder disse ansvarlige.
Betegnelsen jorden, vår mor finner vi også i andre av de nye salmene i N13, se blant annet nr. 724 (Stjernene lyser fremdeles i mørket) og 726 (Menneske, du som har kunnskap). Harlings melodi har en profil preget av opp- og nedadgående sprang. Dette gir et deklamatorisk preg til melodien og bidrar til å understreke tekstens betydning i hver linje.
Bruk gjerne salmen i forbindelse med temagudstjenesten 17. september i anledning Reformasjonsjubileet, «Skaperverket er ikke til salgs».
Gå inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt», og hør blandakoret KoRissa fra Fosen i Sør-Trøndelag synge denne salmen til nydelig pianoakkompagnement av Knut Størdal.